"Arbeid pågår"
Yrker, eller levemåter som jeger og bonde er eldgamle og har oppstått etter behov og muligheter. Andre yrker som garver, bøkker, snekker, slakter, prest, lærer, jurist, soldat, lege osv. kom til etter hvert - fordi mennesket utviklet seg i takt med vår utbredelse og konsentrasjon i byer og tettsteder. Arbeid er likevel ikke bare historie, det er som vi alle vet en livsnødvendig aktivitet som pågår hele tiden. Arbeid er grunnlaget for at mennesker skal overleve og gi mulighet til å skaffe oss gode liv.
Arbeid eller arbeider?
"Arbeid pågår" skal ta pulsen på arbeidslivet i Oslo akkurat nå. I løpet av de 2 siste årene har jeg fotografert 23 forskjellige yrker og 1 produksjonsbedrift for først og fremst å vise fram gleden og stoltheten de fleste føler for jobben sin. I tillegg er dette også en dokumentasjon på arbeidslivet i dag. Noen av yrkene innebærer et slit, andre et stort ansvar og noen av dem er kanskje ikke så godt betalt heller. I fortellingene nedenfor og i lenkene til hvert enkelt yrke finner du resultatet.
Fra 24. september 2026 skal enkelte av de fotografiene du finner på nettsiden henge i Oslo Museum - Arbeidermuseet på Sagene, mens andre vises på stativer plassert omkring i byen. Første stopp er Alexander Kiellands plass.
Å arbeide med asfalt
Ansatte i Vaktmesterkompaniet: Jimmy Lerfelt, Lukas Johansson, Mathias Svensson, Robert Karlssson og Roine Karlsson
Ordet asfalt stammer fra gresk, kan oversettes med jordbek, og er den laveste graden av råolje. Denne seige, brunsvarte massen blandet med sand og grus blir til asfaltbetong som vi i dagligtalen også kaller asfalt. Asfalt er en tung materie å arbeide med. Derfor brukes det store maskiner til å legge den. På mindre steder, og der maskiner ikke kommer til, trengs det imidlertid håndarbeid. Denne gjengen med svensker legger sort og rød asfalt på Oslos gater, plasser og fortau, og har håndlaget både med maskinene, trillebåra, spadene, rakene og annet utstyr som trengs for at vi skal ha gleden av slette og støvfrie underlag til både å sykle, gå og kjøre på.
Det er ikke lett å finne en oversikt over forbruket eller hvor stor del av jordoverflaten som er dekket av asfalt etter at den ble tatt i bruk på slutten av 1800-tallet. Men, i dag er vi vant til at asfalt dekker flyplasser, veier, parkeringsplasser og andre steder der vi ikke ønsker at støvet fra jord, sand og grus skal virvle opp. I Norge ble asfalt tatt i bruk fra 1922. Heldigvis har man i den senere tiden begynt å bruke gammel asfalt på nytt. Gjenbruk er "in" også her.
For å bli asfaltør trenger du å gå Bygg- og anleggsteknikk i Vg1 og Anleggsteknikk i Vg2 før du går læretiden enten i en privat eller en offentlig bedrift med asfaltlegging som virksomhet.
Bakeren
Bakeren hos Baker Hansen: Ildefonso Arenas Castilla
Jeg møtte bakeren som hadde sagt seg villig til å la seg fotografere kl. 02:50, ti minutter før han skulle ta fatt på morgenens gjærbakst. Påkledd hvit frakk, bakerlue og lyseblå skotrekk gikk vi trappene ned i den store fabrikken med flere etasjer og avdelinger. I motsetning til tidligere tider er et moderne bakeri en heldøgnsbedrift med flere skift og utallige arbeidsoppgaver. I tillegg til brød og gjærbakst finnes det også et konditori og en helt adskilt glutenfri avdeling.
For at jeg skulle få med meg en hel prosess satte bakeren også en deig for bagels fra bunnen av. Den deigen han senere tok ut av fra kjølerommet for å la maskinen forme bagels var satt dagen før. Arbeidet bak det gode bakverket krever fysisk styrke, raske hender og god presisjon.
Her er høyt tempo. Foruten bagels, lages wienerstang, kanelboller, pistasjsnurr, kardemummeboller og skoleboller i et raskt innøvd mønster. De fleste av deigene er porsjonert ut i former tidligere og satt til heving, så jobben er å legge på fyll og strø, steke, pynte med glasur og pakke slik at sjåførene kan laste bilene sine til første tur som starter kl 6. Så må det ryddes og vaskes før neste omgang for senere påfyll i butikkene rundt omkring i Oslo og omland.
For å bli baker trenger du å gå Restaurant- og matfag i Vg1 og Baker og konditor i Vg2 før du går læretiden i en godkjent bedrift og tar fagbrevet.
Baristaen
Barista Thea Gvalia hos Fuglen
Med raske hender fyller Thea nykvernet kaffe i et portafilter, veier mengden, presser og jevner ut kaffen med tamperen og setter filterholderen i den store italienske kaffemaskinen for å lage en "shot" espresso. Espressoen skal hun bruke til en "latte" som trenger varm melk med skum. Økologisk helmelk fylles i melkekannen og melken steames med varm luft fra den samme maskinen. Et glass og espressoen; Thea fyller elegant i melken med rikelig skum og et hjerte på toppen. Vær så god!
Thea jobber i en spesiell kaffebar som brenner sin egen kaffe. De ansatte i Fuglen betrakter kaffe som vin. Når Thea har morgenvakt, starter hun kl. 6 for at alt skal være klart når kaffebaren åpner. Maskiner skal startes. Egenprodusert kaffe skal kvernes. Bakevarer skal mottas og legges i disken. Utstyr skal sjekkes og rengjøres før dagens første kunden kommer innom kl 7, enten for en kaffedrikk eller for bakevarer. De fleste som jobber i nærheten tar godsakene med seg, andre sitter bare og nyter luksusen med god kaffe, mens andre igjen setter seg til med kaffe og PC rundt omkring i lokalet.
Thea forteller gjerne om kaffen de lager og om bedriften hun jobber i. Kaffebønnene kjøpes direkte fra utvalgte produsenter som betales litt ekstra siden mange kaffeplukkere er underbetalt. Bønnene brennes i egen maskin i lokalet i St. Halvardsgate og hver mandag er det smaking på forrige ukes produksjon. Fuglen har filialer i Japan og Sør-Korea og selger kaffe til Europa og Nord-Amerika der de også ønsker å etablere nye kaffebarer.
Det finnes ingen vanlig utdanning for baristaer, men det finnes kurs. Ofte får du den nødvendige opplæringen i bedriften du jobber i. Det kan være en fordel å ha erfaring som servitør for å få innpass.
Bilmekanikeren
Mekaniker hos Møller Bil: Jonas Nygård
Moderne biler styres av en datamaskin som holder rede på alt som trengs for at bilen skal oppføre seg som vi ønsker den skal. Av og til svikter en del i bilen og kjøretøyet må på verksted. Da koples en laptop til bilens "hjerne" og status hentes fram og analyseres. Prosessen trenger strøm, så batteriet settes på lading og feilsøkingen starter. Når feilen er funnet, hentes deler fra delelageret og bilen repareres. Til slutt litt omsorg på utsiden.
En bilmekaniker har ansvaret for at biler som kommer til reparasjon, rutinekontroll eller som skal klargjøres for salg er driftssikre og innenfor rammen av kravene myndighetene setter til kjøretøy. For å bli bilmekaniker for lette eller tunge kjøretøy er den vanligste utdanningen 2 år på videregående og to års praksis som lærling før man tar prøven til fagbrevet. Som bilmekaniker jobber du med avanserte styringssystemer og tekniske løsninger, så det fint å ha en innstilling og et hode som liker slike utfordringer.
Historisk sett har fagene på videregående vært knyttet til fossilt drevne biler. Elbiler krever et høyt spesialiserings- og sikkerhetsnivå, siden vi snakker om høyspent strøm. Det meste av opplæringen av mekanikere som skal jobbe med elbiler skjer derfor i regi av merkeverkstedene under og etter lærlingetiden.
OBRE - Kommunens vaktmestre
Oslo Brann og Redningsetat - Sagene brannstasjon - Vaktlag C (alfabetisk):
Fredrich Mitchell, Fredrik Skovly, Kenneth Larsen, Leif Arne Hardang, Marius Beck, Olav Sandstad, Petter Hultin, Sverre Stokkeland, Thomas Stene, Thomas Stentvedt, Tor Erik Sagvolden og Øivind Eigilsønn Brænd
110 er først i rekken av nødnumre. Oslo Brann- og redningsetat er ofte også først på plass når det skjer en ulykke. Om det er en katt som ikke kommer seg ned fra et tre, personer som er fastklemt i et bilvrak, folk som er i ferd med å drukne, falsk alarm, oversvømmelse, vannlekkasjer eller en faktisk brann, rykker OBRE ut med passende mannskap og utstyr. Totalt er det ca. 350 brann- og redningskonstabler ansatte i Oslo kommune. Disse er fordelt på 7 stasjoner, hvor det til enhver tid er over 50 personer på vakt. Disse disponere 16 utrykningsbiler og en brannbåt. Turnuskontoret sørger for at riktig kompetanse til enhver tid er tilgjengelig i de forskjellige vaktlagene.
Jeg fikk følge et av de fire vaktlagene ved byens eldste brannstasjon, Sagene brannstasjon. Der er en vaktleder og
9 konstabler med forskjellig kunnskap, arbeidsfordeling og ansvar på vakt når det er deres tur i turnusen. Arbeidstiden er fordelt på beredskap, øvelser, pålagt trening, omfattende sjekking og vask av utstyr, matlaging og selvfølgelig utrykning når varslene kommer fra 110-sentralen og alarmen går.
Avhengig av størrelsen på oppdraget velger man hvilke og hvor mange biler som rykker ut og om man skal samarbeide med en eller flere stasjoner både i Oslo og i kommunene rundt. På Sagene disponerer de en stigebil, en dykker- og redningsbil og en mannskaps- eller slangebil som den også kalles. Disse kan brukes samlet ved en brann eller hver for seg til forskjellige andre oppdrag.
Evne til samarbeid og et ønske om å hjelpe andre er egenskaper og drivkraft som er nødvendig for å tre inn i yrket. Andre forutsetninger er god helse, fysisk og psykisk styrke og utholdenhet. Du må kunne svømme og hverken ha høydeskrekk eller klaustrofobi. For å bli brannkonstabel må du gå to år på fagskolestudiet brann, redning og samfunnssikkerhet ved Brann- og redningskolen.
Hørt på stasjonen: "Gi oss en tømrer med praktisk sans, heller enn en topptrent idrettsutøver uten evne til å møte praktiske utfordringer."
Håndtering av farlig avfall
Malin Holter er kundeveileder ved Oslo Kommune Renovasjonsetaten - avdeling for farlig avfall på Haraldrud Gjenbruksstasjon
Vi kaster ikke lenger farlig stoffer i restavfallet. Vi tar det med til et deponi der kundeveilederen i mottaket vet råd når du kommer. Fordi kommunene i Norge har ansvaret for at avfallet blir samlet inn, blir det sortert og behandlet på en forsvarlig måte. De vanligste typene avfall har egne dunker som publikum selv kan betjene. Kundeveilederen tar det øvrige avfallet imot og sorterer etter hvert som det kommer inn. Noen typer avfall har egne dunker med avtrekk, større enheter får plass i kontainere og på paller med karmer.
For privatpersoner er det gratis å levere mindre mengder farlig avfall som malingsspann, lakk, løsningsmidler osv. Næringsdrivende og større oppussingsprosjekter må utarbeide en oversikt over innholdet i avfallet som skal kastes og betale for det.
Håndtering av avfall har blitt både business og et verktøy for å redusere miljøskader. Sirkulær økonomi og bevissthet om hvor skadelig kjemiske stoffer kan være, gjør at ansatte i renovasjonsetaten får tilbud om utdanning ved alt fra enkle kurs til helthetlig utdanning på fagskole, høyskole eller universitet. Utdanning som kan tas ved siden av jobben, enten deltid, på kveldstid eller i helgene.
Frisør
Frisør Inger-Lise Amundsen med "kunde", medeier og kollega i Albin Frisør Jorun Brenna Valby
«Vi er spesialister på frisørtjenester som klipp, farging, styling og hårbehandlinger. Hos oss får du personlig rådgivning og produkter av høy kvalitet for å ...». Teksten dukker opp som en felles ingress for frisører i Oslo på Gule Sider når jeg slår opp på Internett. Frisøren jeg hadde gleden av å fotografere gjør alt dette i tillegg til å klippe menn, barn og eldre som alle trenger forskjellige behandling og tilnærming. Permanent til den eldre med grått hår og langt levd liv. Lekebil til den lille gutten som skal klippes for første gang. Dagens kunde ønsker full behandling som beskrevet ovenfor og kan nyte et par timer med avslapping, mens frisøren gjøre jobben.
Hår består hovedsakelig av proteinet keratin, fettstoff og pigmenter i tillegg til noen mineraler. En utdannet frisør vet å bruke hårets struktur og bestanddeler når det skal klippes, farges og styles. Det farges og klippes plissé for plissé (lag), vaskes og tørkes i flere omganger med tilsetting av midler mot varmebehandling underveis.
Utdanningsløpet i offentlig skole er VG1 på Design og Håndverk og videre på VG2 Frisør før to år i lære hos en godkjent bedrift. Privat finnes det frisørskoler som tilbyr både opplæring og praksis. Hvis man eier og driver en frisørsalong selv, blir det gjerne lange dager. Uansett gjelder det å holde seg frisk og i god form for å unngå slitasjeskader. Man står mye og bruker en del utstyr som krever gjentagende bevegelser.
Fysioterapeuten på Gardermoen
Fysioterapeut Ulla Pedersen og pasient Gunnveig Skarsgård Eggestøl ved Kathinka Guldberg Sykehus, Lovisenberg rehabilitering
Etter at Gardermoen ble valgt til ny hovedflyplass, har det skjedd mye som også berører Oslofolk i området mellom byen og flyplassen. Cathinka Guldbergs Sykehus, Lovisenberg Rehabilitering, som tidligere var eid av Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag, ligger i dette området. CGS er en rehabiliteringsinstitusjon som tilbyr utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med hjerte- og lungesykdommer.
Mange forbinder fysioterapi med massasje og øvelser til egentrening. I hjerte- og lungerehabilitering står treningen sentralt. Det vil gi bedre funksjon og livskvalitet. Samtidig er det både behandlende og forebyggende for en rekke livsstilsdiagnoser. Tilbudet som gis følger anbefalte retningslinjer (både nasjonale og internasjonale), med både styrke- og kondisjonstrening. Det å trene styrke, vil kunne gjøre pasientene mer selvhjulpne. Dermed mestres både gangfunksjon og hverdagsaktiviteter bedre. Kondisjonstreningen er avgjørende for å styrke hjertemuskelen, som betyr at man kommer i bedre fysisk form.
Pasientene som henvises og får et tilbud her, kan ha svært varierende funksjonsnivå, eller alvorlighetsgrad av sykdom. Noen deltakere er fortsatt i full jobb, mens andre har alvorlig svekket funksjon. Noen står sågar i kø for transplantasjon av hjerte eller lunger. Det gis individuell veiledning og undervisning gruppevis, inkludert samtalegrupper og fellesundervisning. Temaer kan være røykeslutt eller hvordan opprettholde gode trenings- og ernæringsvaner etter hjemkomst. Tiltakene baseres på pasientens egen målsetting for oppholdet, og tilstreber høy faglig standard og medisinsk kvalitet på alle tjenester. De ansattes mål er at pasienter skal være tilfredse og føle seg godt ivaretatt - med en helsebringende effekt.
For å bli fysioterapeut må du ta en 3-årig bachelorgrad ved en høyskole eller et universitet. Studiet krever generell studiekompetanse, eller realkompetanse dersom du er over 25 år. Etter oppnådd bachelor skal du ha et års turnustjeneste før du søker om autorisasjon slik at du kan praktisere i yrket.
Innholdsprodusenten
Marcus Tveit Karkash forsyner sin arbeidsgiver Forte Digital med innhold til sosiale medier og til intern kommunikasjon
Sosiale medier har blitt en egen kommunikasjonsform på siden av og samtidig sammen med de tradisjonelle mediene som fjernsyn, radio og aviser. Firmaer som ønsker å utnytte disse nye kanalene ansetter egne folk til jobben. Da kan de også dra nytte av tjenesten og det produserte materialet til intern kommunikasjon.
Intervjuer skal både vise en god side av den som uttaler seg og i tillegg få fram det vesentligste i det som blir sagt. Innstikksbilder skal gi assosiasjoner og stemninger for å underbygge budskapet. Mye av tiden går med til planlegging og redigering av opptakene. Det gjelder å få med mest mulig innhold på kortest mulig tid uten at videoen virker masete.
Skal du utdanne deg som innholdsprodusent kan du følge løpet i videregående skole. Ønsker du påbygg kan du gå fagskole for å få praksis med foto, video, lyd, redigering og historiefortelling for digitale plattformer. På høyskoler og universitetet kan du få en mer teoretisk tilnærming gjennom å studere journalistikk, markedsføring, kommunikasjon og medievitenskap.
Med erfaring fra grafiske design, mediefag eller kreativ skriving kan du også søke slike jobber.
Kjøkkensjefen
Kjøkkensjef Maricel sørger for at kundene trives hos Anne på Landet i Hønse-Lovisas hus på Sagene
Det er alltid hyggelig å komme innom Hønse-Lovisas hus langs Akerselva på Sagene i Oslo. Selv om kaféen er liten og trang, tar kjøkkensjef Maricel Treimo og hennes stab deg godt imot og lager byens beste vafler i tillegg til en hønsesuppe du aldri har smakt maken til. Nam, nam… Det er travelt i kafeen fra april til oktober. Da kan det stå kø helt ut til utebordene som er plassert mot Akerselvas bulder og brus. Kjøkkensjefen ser likevel ut til å ha full kontroll. Ingen oppgave er for liten eller for stor. Et godt eksempel for hennes medarbeidere.
Maricel starter arbeidsdagen kl 9, to timer før kaféen åpner. Hun sørger også for at brød og kaker bakes, at kanelbollene trilles og at vaffelrøren med den hemmelig oppskriften og lang historie bak seg blir akkurat passe. Hun har ansvaret for varebestillinger og varebeholdning. Hun lærer opp nye ansatte, har HMS-ansvar og sørger for at maten tilfredsstiller myndighetenes krav. Videre skal priser basert på innkjøp av råvarer beregnes og timeplaner for de ansatte skal utarbeides. Og, ikke minst, skal hun være en motiverende og rettledende sjef.
Maricel kom til Norge som aupair og begynte senere å arbeide i kaféen som drives av Anne på Landet. Hun lærte fort og har medfødte lederegenskaper. Hun var flink til å bygge team, hun er tydelig i sine tilbakemeldinger og hun tok de eksamener og prøver som kreves av stillingen underveis. Slik fikk hun jobben som kjøkkensjef.
Kontormedarbeideren
Mathias Knudtzon er Strategisk markedsfører hos OBF - Oslo og Omegn Boligforvaltning AS
Kontormedarbeider. Er det en reell tittel i våre dager? Nå når det knapt finnes begrensninger for hvor en kan være for å få jobben gjort og datamaskiner gjør det meste, bør vel selve arbeidet man utfører få en annen betegnelse enn arven etter stedet der man jobber. Avhengig av utdannelse og erfaring kan man bli controller, regnskapsmedarbeider, kunderådgiver eller arbeide med en av de andre funksjonene innen administrasjon og ledelse. Men, dersom man bare har fagbrev i Service- og administrasjonsfaget på VGS blir man først og fremst kontormedarbeider. Videre kan du ta fagskoleutdanning som «Kontormedarbeider» eller «Administrativ koordinator» for å få mer kunnskap eller studere regnskap og administrasjon ved en høyskole for å kunne ta mer ansvar og få lederstillinger.
Det har lenge eksistert utstyr for kommunikasjon via skjerm, men bruken skjøt fart under årene med Covid-19. Nå brukes det daglig i stedet for reiser og i forbindelse med hjemmekontor. For, det er på den bærbare datamaskinen det meste av arbeidet skjer. Der er det programmer for kundeoppfølging, regnskap, kalendere, tekst, kalkulasjon, arkiv, bilderedigering osv. Kontormedarbeideren blir bindeleddet mellom alle disse programmene. Hen blir også stemmen utad for bedriften når chatteprogrammet ikke gir tilfredsstillende svar.
Ofte jobber man i åpne kontorlandskap, enten med valgfri kontorplass eller med plasser til hver enkelt ansatt. Det er også avsatt skjermede rom for større og mindre møter der to eller flere kan avtale tid til å avklare saker, enten over bordet eller også ved å invitere deltakere på skjerm. Som regel er det også knyttet en kantine til arbeidsplassen med ordninger for rimelig lunsj.
Yrkesfaglærer VGS
Lærer på tømrerlinja ved Kuben VGS: Martin Røeggen
Elever (alfabetisk): Andreas Kragholm, Bishal Kafle, Ernestas Adamonis, Ismail Mohammed, Jesper Iversen, Mikkel Høybakk, Morten Sebuøygard
Tålmodighet er det første som slår meg når jeg møter klassen læreren jeg skal fotografere underviser i. Første del av denne dagen er satt av til tegning og forståelse av prosjektet klassen på Kuben VGS senere skal arbeide med nede i verkstedet. Når de fleste etter en halv time har våknet, hentet den glemte pc’en og tegnebrettet og kommet til en slags ro, kan læreren gjennomgå dagens oppgave som er tegning av tverrsnittet av en vegg som elevene holder på å bygge i verkstedet. Moderne yttervegger har strenge krav til tetthet og isolasjon, og spesielt rundt vinduer er det klare retningslinjer for hvordan dette utføres.
Det er stor spredning i ferdigheter og motivasjon, men en lærer i norsk skole er forpliktet til å tilpasse undervisningen slik at alle blir i stand til å bestå eksamen og å gi oppgaver som utvikler spesielle evner hver enkelt elev har. Felles for all undervisning i yrkesfag er å innarbeide yrkes fysiske grunnprinsipper og å gi opplæring i myndighetenes lover og forskrifter som til sammen danner basis for en framtidig yrkeskarriere.
På tømrerlinja leder undervisningen gjennom VG1 og VG2 frem til en eksamen over tre dager der eleven får en tekst som forteller hva som skal bygges. Dette krever at man først lager en skisse/tegning over konstruksjonen. Deretter bygger eleven denne etter kravene i oppgaveteksten og mest mulig i tråd med egen tegning. Etter bestått eksamen blir det to år som lærling i en relevant bedrift før man kan gå opp til endelig eksamen og få fagbrev.
For å bli vanlig lærer i grunnskolen utdanner man seg ved et universitet eller en høyskole i 5 år. Skal man undervise i den videregående skolen søker man lektorutdanning ved de samme lærestedene. Disse utdanningene kan man starte på rett etter eksamen fra videregående skole. Skal man bli yrkesfaglærer i den videregående skolen derimot, må man ha fagbrev og yrkeserfaring før man tar en treårig tilrettelagt utdanning som fører til en bachelor som gir rett til tittelen yrkesfaglærer.
Lærlingen
Lærling Emi Birkevold Thelle er elev ved BYSK på Kuben Vgs
Læremester hos Håndverkskompaniet: Tomas Peterson
En praktikant/lærling får innføring i et yrke gjennom å utføre arbeidet i praksis i motsetning til å følge undervisning i klasserommet. Undervisningen foregår på en arbeidsplass og opplæringen skjer via andre mennesker. Praktikanten lærer hovedsakelig mest gjennom å arbeide med kroppen på instrukser fra erfarne yrkesutøvere og mindre gjennom bevisstheten. Læremestrene formidler kunnskapen gjennom instrukser og holdninger.
Utdanningsløpet etter endt ungdomsskole kan variere avhengig av yrket man ønsker å utdanne seg til. Alle må ha 1 år på videregående skole (vg1), mens noen utdanninger trenger 2 år før man slipper ut i praksis som da kan variere mellom 3 til 2 år. Til sammen blir det 4 år med utdanning som kan lede til fag- eller svennebrev innen faget man har valgt. Etter noen år i yrkeslivet kan noen løp gi mulighet til å ta mesterbrev, eller man kan gå rett inn i et løp som fører til høyere utdanning ved høyskoler og universitet.
Lærlingen Emi går på BYSK på Kuben VGS. BYSK står for Byggfag Yrkes- og studiekompetanse. 3 uker skole og tre uker praksis i fire år som gir både fagbrev og studiekompetanse. Som tømrer blir det mange varierte oppgaver på en moderne arbeidsplass, spesielt når "arbeidsgiver" er spesialist i å rehabilitere gamle bygg. Det er sjelden fasader i moderne bygg lages i tre. Aluminium og stein er mest brukt.
Løypebasen i Oslomarka
Løypebas Per Gulbandsen er ansatt hos Skiforeningen
Oslo har et av verdens fineste friluftsområder rett utenfor døra. Særlig om vinteren når snøen faller og vi kan ta fram skiene, kommer for mange den gode følelsen. Løypene vi går i lager seg imidlertid ikke selv. Om sommeren gjøres forberedelser slik at maskinene lett kan lage skispor av den kvaliteten vi nærmest forlanger nå for tida. Om vinteren bestemmer snøfallet aktivitetene.
Skiforeningen har ansvaret for over 2000 kilometer skiløyper i Osloområdet i tillegg til de 450 kilometerne som Oslo kommune sørger for å holde åpne. De som gjør dette mulig for oss er løypebasene som hver har ansvaret for et dedikert område av marka. Sammen med frivillige pakker basene snøen og kjører løyper i de oppmerkede traséene som enten er brede "skistradaer" eller smalere løyper gjennom skogen. På "skistradaene" brukes den store tråkkemaskinen. I de enkle løypene brukes snøscooter med utstyr som både harver, sletter og legger skispor etter seg.
Skal du bli løypebas, kan du sjekke ut hva Skiforendingen mener søkere bør ha:
"Erfaring fra løypekjøring med løypemaskin og/eller scooter/ATV. Kunnskap om og ferdigheter i vedlikehold og drift av kjøretøy eller maskiner. Kjennskap til/erfaring fra snøproduksjon, Kunne håndtere motoriserte håndredskap som f.eks. motorsag, Tilstrekkelige digitale kunnskaper for håndtering av føremelding, GPS-målinger og skiltdatabase. Lokal tilknytning og kjennskap til det aktuelle løypeområdet" - og helst også være utdannet mekaniker.
God tur!
Matbudet
Ole Ivar Solfall er sykkelbud og tillitsvalgt hos Foodora, Hieu Huy Ha levere mat fra Hy's Ensjø og
kunde er Sjur Tveit
De er overalt byen. Trenger seg fram mellom trafikantene. Akkurat som om ikke trafikkbildet er uoversiktlig nok fra før av. Behøver vi alle disse budene som frakter ferdigmat fra kaféer og restauranter ut til folk i hjemmene sine? Ja, sier tydeligvis veldig mange, dersom en skal dømme etter mengden bud som kjører rundt med matkasser på el-sykkel, på ryggen på sykkel eller el-sparkesykkel, på bussen eller i bilene sine.
Når jeg har avtale om å fotografere sykkelbudet Ole, skal han levere mat til noen som venter seg noe godt. Ole er et tillitsvalg bud fast ansatt i Foodora med arbeidsoppgaver som også innebærer en del jobbing på kontoret. Firma han er ansatt i er et verdensomspennende konsern basert i Berlin i Tyskland. Foodora-navnet brukes bare i 5 land i Europa. I resten av verden har kjeden forskjellige navn, men leverer de samme tjenestene overalt.
I Norge startet Foodora i det små på Grünerløkka i Oslo i 2015. Siden har firmaet bare vokst utover landet og spesielt under Covid-19 pandemien tok det helt av. Foodora har egne apper for både kunder og den som leverer. Alt skjer automatisk når en ordre er lagt inn. Et ledig bud får tildelt ordren fra et felles datasystem basert på lokasjon.
Ordet "gig" brukes av musikere om en spillejobb. Sykkelbudene er en del av den oppblomstrende gig-økonomien som er styrt av digitale plattformer. Plattformøkonomi er derfor et begrep som også brukes. Sykkelbudene er fotsoldatene i denne økonomien som er styrt av digitale algoritmer. Mange av sykkelbudene i Foodora Norge er riktignok fast ansatt med tarifflønn. Dette gjelder dessverre ikke alle budene. De har egne firmaer der hverken sykelønn, feriepenger eller pensjon er sikret.
Musikeren på trommer
Musiker Tore Ljøkelsøy samarbeider både med papirfører Ragni Halle og
gutta i Local Store: Bjørn Klagegg, Magnus Tveten og Mattias Krohn Nielsen
Musikk kan spilles og oppleves på mange forskjellige måter. Noen ganger overføres tonene fra et noteark til et instrument. Andre ganger spilles det kun på gehør og samspill i en gruppe. Noen ganger lar vi oss forlede av en søt melodi. Andre ganger lytter vi etter stillheten mellom tonene. Trommeslager Tore Ljøkelsøy er utdannet jazzmusiker og spiller ofte sammen med andre musikere som også ønsker friheten ved improvisasjon. Det gir ekstra glede som musiker å lytte seg fram til rytmer og toner som klinger sammen. Et vell av innfall og ideer som samlet gir oss tilhørere muligheten til å drømme for en liten stund.
Når trommemaskinene for fullt gjorde sitt inntok på 1980-tallet, trodde mange at trommeslageren som musiker ville forsvinne fra yrkesoversikten for godt. Etter snart 50 år og til tross for KI-generert musikk vil levende perkusjonister slå på trommene så lenger noen ønsker å lytte til jazz, rock, pop eller annen god dynamisk, levende musikk.
Tore spiller i mange musikalske sammenhenger. Hovedgeskjeften de siste 10 årene har vært forestillingen Papirspill i regi av Den Kulturelle Ryggsekken. Sammen med papirfører Ragni Halle har han hatt mer en 300 forestillinger for skoler og barnehager rundt omkring i landet.
Selv om du har godt gehør, er musikalsk og liker å opptre, er ikke musiker en beskyttet tittel. Men, med en utdanning f. eks. fra Norges musikkhøgskole eller Institutt for Musikk ved NTNU i Trondheim, kan du skaffe nettverk og profesjonell utvikling.
En produksjonsbedrift i Oslo i vår tid
Eier av Meteor Engmark er Håvid Engmark. Medarbeidere er Morten Kjeldgaar og Nikolaj Jaros
Med stål og andre deler fra utlandet holder tredje generasjon Engmark liv i Norges siste produksjonsbedrift for elektriske husholdningsapparater. Den snart hundre år gamle bedriften produserer steketakker. Disse er populære blant lefsebakende nordboere, men også i innvandrermiljøer, hvor det stekes chapati, tortilla og roti.
Engmark Meteor startet i 1928 med produksjon av elektriske magasinkomfyrer som brukte den billigere strømmen om natten til å varme et magasin man kunne bruke til matlaging på dagtid da strømmen var dyrere. Komfyrene solgte bra, men utover 1950-tallet ble importforbudet fra etterkrigstiden opphevet. Konkurransen fra utenlandske fabrikker ble sterk, og da ble det i stedet satset på elektriske steketakker. Flyttestrømmen fra bygda og inn til de nye drabantbyene på 1950 og 60-tallet førte til et behov for å steke flatbrød og lefser på elektriske takker fremfor de vedfyrte komfyrene som stod igjen i bryggerhusene på de gamle gårdene rundt omkring i landet.
Produksjonen av steketakkene, som stort sett omsettes i el-kjedene i Norge, gjøres med en stor grad av roboter og spesialmaskiner som er nøye tilpasset behovet. Disse investeringene i automasjon gjør at de tre som arbeider i bedriften kan rotere på de manuelle oppgavene som fortsatt må utføres og opprettholde en kapasitet som er tilpasset markedet.
Programmereren
Jomar Austefjord programmerer for Forte Digital
Programmereren sier til meg mens vi fotograferer at det er midt i blinken å ta med utviklere i et prosjekt om arbeid, fordi det er mange unge mennesker som i dag har dette som jobb. Så, hva gjør en programmerer som skriver kode for datamaskiner?
Vanligvis lytter programmereren til hva kunden ønsker å få datasystemene i bedriften til å gjøre, eller for den saks skyld hvordan neste versjon av operativsystemet til mobiltelefonen din skal se ut. Deretter lager han, i et dertil egnet språk, datakoden som er nødvendig for å gjøre jobben som er ønsket og sørger for å tilpasse denne koden til systemet det skal arbeide sammen med.
Når programmet er klart, skal den nye koden og funksjonen testes før den settes i produksjon. Dette er viktig, for som Murphy's lov sier: "Alt som kan gå galt, går galt". Da jeg selv var programmerer, tenkte jeg ofte på at ingeniører som bygger f.eks bruer måtte være rasende flinke, siden dataprogrammene vi laget stadig vekk inneholdt små feil og stoppet opp. Nå mange år senere har jeg jo sett at også bruer faller ned.
Er du glad i matematikk, logisk tenkning og er nøye med detaljer, kan dette være noe for deg. Dataspråk kan du lære f.eks gjennom å studere bøker, eller gå på fagskole, høyskole eller universitet. Har du først lært deg et dataspråk, er det lett å lære flere.
Oslos renovatører
Mensur Abraham og Georgios Tsoulias jobber for Oslo kommune Renovasjons- og gjenvinningsetaten
Tenk deg hvordan Oslo ville sett ut, dersom ingen kom for å hente søpla vår. Det hadde ikke tatt mange dagene før overfylte søppelkasser, stanken og rottene hadde vært uutholdelig. Dessuten er det stor verdi i avfallet. Forbrenning av restavfall går til varmt vann og fjernvarme. Matavfallet blir til biogass. Plasten sendes til anlegg i Europa der den blir kvernet til granulat som brukes til å lage ny plast. Ikke rart Oslo kommune kaller tjenesten verditransport.
Dette er en jobb for A-mennesker. Kl 06:00 setter de i gang med å kjøre ut til henteområdet som er definert per bil. Hentepunkter er plottet inn på kart. Kjørerutene er logisk bygget opp. Avfallet står i søppelkasser som for det meste er lett tilgjengelige. Noen steder er de innelåst. Andre steder må kassene trilles et godt stykke, men jobber man raskt er arbeidsdagen tidlig over.
Det er mulig å utdanne seg til gjenvinningsoperatør som gir deg kunnskap til å ta vare på avfallet mest mulig økonomisk og miljøvennlig. Skal du i tillegg være sjåfør, trenger du førerkort klasse C og yrkessjåførkompetanse.
Smykker fra Akerselvas bunn
Dariusz Wojdyga er smykkekunstner bla. med utdanning fra Kunsthøgskolen i Oslo
Som smykkedesigner kan du enten jobbe som håndverker og gullsmed eller du kan søke den store scenen der smykkene du lager blir til kunstverk. Kunstsmykker er blitt en tradisjon i Norge. Fra 1960-tallet av begynte man å eksperimentere med uedle materialer som plast, gummi, tre, tekstil og romfartsmetaller. Stål og jern erstattet de edle metallene sølv og gull.
På bunnen av Akerselva i Oslo ligger det fortsatt mye avfall som ikke burde vært der. Både rester etter industrieventyret som var og søppel som folk har kastet fra seg i de siste tiårene forurenser bunnen. Våren 2024 avsluttet smykkedesigner - Dariusz Wojdyga - sitt studium ved Kunsthøgskolen i Oslo med en masteroppgave med smykker han har laget av søppel hentet opp fra Akerselva. Inspirert av boken "Cabinet of Natural Curiosities", et verk av Albertus Seba som levde på begynnelsen av opplysningstiden, har han laget sin egen "Collection of Curiosities". Merkverdigheter funnet på bunnen av Akerselva omformet til smykker.
Nina Stuberg Guldseth jobber som sykepleier ved Akutten på Ullevål Sykehus. Pasient for dagen er sykepleier Tone Bjartland
Sykepleieren
Endelig lyktes det. Å få til en avtale om å fotografere en ansatt i helsevesenet krever tålmodighet, litt nettverk og evne til improvisasjon. Personvern står høyt i kurs og vakter kan være hektiske. Nå var jeg så heldig å få møte Nina sykepleier på Akutten på Ullevål sykehus en formiddag før pasientrushet. Hun viste meg noe av det sykepleiere gjøre når de er på vakt.
Sykepleien var tidligere ansett som et kall, basert på kristen nestekjærlighet. Fortsatt gjelder det å vise omsorg for mennesker i livsløpet fra fødsel til død. På Akutten er det i tillegg en høyt spesialisert profesjon der tekniske apparater setter sykepleieren i stand til blant annet å måle temperatur, blodtrykk og å gjennomføre EKG-analyser i en kartlegging av pasientens helsetilstand. Videre er oppgaver som sårbehandling, blodprøver og vaksiner en del av arbeidet
I tillegg er dosering av medisiner, dokumentasjon og oppfølging av pasientene viktig. Det sies at verdien av å kunne gjøre en tilfredsstillende jobb er motivasjonen for en sykepleier. Det å jobbe nær mennesker med et meningsfylt fag oppleves som en viktig drivkraft når man også ser at det betyr noe for pasientene.
En sykepleier i Norge må ha en 3-årig bachelorgrad fra et universitet eller en høyskole. Utdanningen gir en autorisasjon fra Helsedirektoratet. Etter godkjent bachelorgrad kan man spesialisere seg innen flere forskjellige felt, som f.eks, anestesi-, intensiv-, eller barnesykepleie.
Tannlege
Barbra Hansen jobber i felleskap med Colosseum Tannlege i Sagveien 21. Pasient er Ingunn Risberg.
Tannlegen kjenner vi alle. Noen gruer seg. Andre har ikke råd. Jeg synes det er dyrt, men har funnet ut at dette er mitt fristed. Et sted jeg kan lukke øynene og slappe av mens tannlegen gjør jobben. Men, med lukkede øyne ser man som kjent ikke så mye og det ble en utfordring når jeg skulle fotografere det som foregår i en tannlegestol. Jeg måtte lese meg opp.
Hva fant jeg? Jo, at verktøyet som brukes til å lokalisere eventuelle hull heter sonde. At det tannlegen bruker til å spyle med underveis heter treveissprøyte fordi den både kan sende stråler av vann og luft hver for seg og i tillegg samtidig. At røntgen hjelper til å finne skjulte feil og hull som det ikke er lett å finne med speil og sonde. At alle dataene om tennene dine registreres i tannlegens datamaskin, og at tannlegen egentlig vil deg vel selv om min første tannlege som barn sa at "…det skal gjøre vondt hos tannlegen".
For å bli tannlege her i landet, må du gjennomføre et femårig profesjonsstudium i odontologi som finnes på flere universiteter. Det krever generell studiekompetanse og tillegg i matte, fysikk og kjemi.
Vaktmesteren
Volker-Michael Mika er seniorvaktmester hos Møller Eiendom.
En god vaktmester er nøkkelen til et velordnet liv. Du ser ham når han rydder i området han er satt til å administrere, gjerne på en feiemaskin, med en løvblåser eller på en traktor. Da kan du også høre ham. Det du ikke ser eller hører er at han styrer alle de tekniske innretningene som finnes i våre moderne bygg. I tillegg til mange andre oppgaver er alt fra ventilasjonsanlegg til strøm, vann og avløp vaktmesterens domener. Det viktigste er likevel at han har nøkler til alt, spesielt når du har mistet dine.
Ønsker du å bli vaktmester, trenger du en solid teknisk bakgrunn. Siden de fleste moderne bygg er kompliserte og samfunnet generelt er opptatt av kostnadsreduksjon, energiøkonomisering og arbeidsmiljø i forbindelse med drift og vedlikehold gjør at arbeidsgivere nå i sterkere grad enn tidligere legger vekt på dokumenterte kunnskaper. Disse kunnskapene kan du få ved å gå på en "Vaktmesterskole".
Vektere i bybildet
Vekterne Viktoria Radomska og Owais Nadeem Dar jobber for Securitas
Uønskede hendelser oppstår dessverre daglig i vårt samfunn. Ved tilfeller som innbrudd, ran, knivstikking, nasking, hacking, industrispionasje osv. skal vekterne bistår politiet når situasjonen krever det. Vekternes hovedoppgave er likevel å forbygge at disse situasjonene oppstår ved sine faste vaktrunder i bedrifter, på gata eller ved offentlige bygninger og annen infrastruktur.
Ærlighet, vaktsomhet og hjelpsomhet er stikkord for et av selskapene som holder til i Oslo sentrum. Jeg ble med to av vekterne en runde på byen.
For å bli vekter må du ha fylt 18 år, ha plettfri vandel og gjennomgått grunnkurs for vektere. Der får du kunnskap om rettslære, brannvern, konflikthåndtering, førstehjelp og fysisk sikring. De største vekterselskapene tilbyr denne utdanningen og du får jobb ved bestått eksamen.
En stor takk til de som har gjort fotograferingen mulig:
Fotograf - fotografier - fotokunst - fotobok - bilder av #mindscape, #landscape og #cityscape