Arbeid pågår
A
s
f
a
l
t
-
a
b
e
i
d
e
r
n
e
Ordet asfalt stammer fra gresk, kan oversettes med jordbek, og er den laveste graden av råolje. Denne seige, brunsvarte massen blandet med sand og grus blir til asfaltbetong som vi i dagligtalen også kaller asfalt.
Denne gjengen med svensker legger sort og rød asfalt på Oslos gater, plasser og fortau for at vi skal ha gleden av slette og støvfrie underlag til både å sykle, gå og kjøre på.
Asfalt er en tung materie å arbeide med. Derfor brukes det store maskiner til å legge den.
På mindre steder, og der maskiner ikke kommer til, trengs det imidlertid håndarbeid.
Gjengen har erfaringen og håndlaget både med maskinene, trillebåra, spadene, rakene og annet utstyr som trengs.
Det er ikke lett å finne en oversikt over forbruket eller hvor stor del av jordoverflaten som er dekket av asfalt etter at den ble tatt i bruk på slutten av 1800-tallet.
I dag er vi vant til at asfalt dekker flyplasser, veier, parkeringsplasser og andre steder der vi ikke ønsker at støvet fra jord, sand og grus skal virvle opp.
I Norge ble asfalt tatt i bruk fra 1922. Heldigvis har man i den senere tiden begynt å bruke gammel asfalt på nytt. Gjenbruk er "in" også her.
Arbeidsoppgavene går på rundgang, fordi noen av aktivitetene er tyngre enn andre. Det å trille en båre full med asfalt ganske tungt i lengden.
Det gjelder å ta de pausene en kan få for at kreftene skal vare lenger.
For å bli asfaltør trenger du å gå Bygg- og anleggsteknikk i Vg1 og Anleggsteknikk i Vg2 før du går læretiden enten i en privat eller en offentlig bedrift med asfaltlegging som virksomhet.
